Hva var hensikten med korset?

Det star ogsa i "Atheistic Dictionary": "Korset er et hellig symbol i kristendommen, et gjenstand for religi?s aerb?dighet i ortodoksi og katolisisme. If?lge den kristne versjonen ble Jesus Kristus korsfestet pa korset, som var grunnlaget for gj?re bildet av dette henrettelsesvapenet til et religi?st symbol. Faktisk, som det fremgar av vitenskapelige data, ble korset aeret i f?rkristne kulter. Bildene ble funnet under arkeologiske utgravninger i forskjellige deler av kloden, spesielt i S?r Amerika, New Zealand.Det har blitt fastslatt at det fungerte som et objekt for tilbedelse av gamle folk som et symbol pa ild, som opprinnelig ble oppnadd ved a gni to kryssede pinner, et symbol pa solen og evig liv.I tidlig kristendom, aeren av det "hedenske symbolet" ble avvist. F?rst pa 400-tallet, etter at moren til den romerske keiseren Konstantin, Elena, pa en pilegrimsreise til Palestina, angivelig fant korset som Kristus ble korsfestet pa, ble offisiell aerb?dighet innf?rt i kristendommen. Bilder av Jesus korsfestet pa korset ble f?rst funnet pa 800-tallet. I forskjellige kristne str?mninger er forskjellige kors aeret: for katolikker – fire-spiss, for ortodokse – fire-, seks-, atte-spiss, for gamle troende – atte-spiss. Denne inkonsekvensen beviser inkonsekvensen i pastandene om oppdagelsen av Elena, for hvis hun virkelig oppdaget korset, som var instrumentet for henrettelse av Jesus, ville en n?yaktig kopi av det bli et hellig symbol for alle kristne. Det er ogsa slatt fast at kriminelle i det gamle Roma ble henrettet ikke pa kors, men pa en s?yle med en tverrstang. Den kristne versjonen taler altsa ikke gransking. Vitenskapelige bevis st?tter konklusjonen om at kristne lante korsaeret fra andre kulter. Spesielt dette er grunnen til at i noen kristne bevegelser blir korskulturen avvist (baptister, adventister, andre protestantiske kirker) ". (Atheistic Dictionary. Moscow, under hovedredakt?rskap av M.P. Novikov, politisk litteraturforlag, 1985, s. 218-219).

Gabinsky G.A. i sin monografi "Kritikk av teologiske begreper" skriver: "Religi?s tale bruker som du vet ordene i det daglige spraket, og legger i dem en spesiell, hellig betydning. Dermed er begrepene "frelse", "forl?sning", "synd" , "apenbaring" og lignende brukes utenfor religi?s tale, og i dette tilfellet er det ikke noe "hellig" innhold i dem. Fra etymologisk synspunkt er det ingen rent religi?se termer i det hele tatt. Det er f.eks. kjent at ordet "gud" gar tilbake til sanskrit bhaga, som betyr "rik", ordet "helgen" – til "lys", "oppstandelse" – til verbalroten "kres", som betydde "skjaere", osv. . De far sin religi?se betydning senere, nar omfanget av deres bruk er begrenset og begrenset omrade for religi?s tilbedelse og dogmer. Men betydningen av ord kan vaere veldig langt fra deres etymologiske kilde, og derfor kan ikke etymologiske hensyn vaere avgj?rende. Da Feuerbach, for eksempel etter Lactantius, trodde at ordet "religion" kommer fra det latinske religare – "a binde" , og pa dette grunnlaget argumenterte han for at enhver forbindelse mellom mennesker er sann religion, sa i dette tilfellet, som Engels bemerket , "ord tildeles ikke den betydningen de fikk gjennom den historiske utviklingen av deres faktiske bruk, men det de burde ha vaert i kraft av sin opprinnelse" (K. Marx og F. Engels, Sosineniya, bind 21, s. 293). Pa samme mate, uansett opprinnelse til for eksempel ordet "gud" (theos, deus, Gott, dieu, gud, etc.), er det klart at dets navaerende betydning er religi?s, men bruken i en annen forstand er ikke mer like metaforisk (jf. for eksempel hos Pushkin: «Du, Mozart, er Gud, og du vet det ikke selv.»). Det motsatte skjer imidlertid ogsa nar ord «sekulariseres», slik tilfellet er for eksempel ved bruk av slike ord og uttrykk som «takk», «takk Gud», «Gud forby» osv. «( Gabinsky G. A. Criticism of theological concepts. M., "Thought", 1978, s. 271-272).