Nar og hvorfor dukket mennesket opp?

Андрей Тихомиров Nar og hvorfor dukket mennesket opp?

I l?pet av de siste 20 arene har medlemmer av det internasjonale konsortiet Zoonomia dechiffrert genomene til dyr fra ulike familier og sammenlignet dem med den menneskelige DNA-sekvensen. Biologer rapporterer at resultatene av mange ars forskning har gjort det mulig for dem a bedre forsta pa hvilket stadium av evolusjonen endringene skjedde som gjorde mennesker til store aper. Vitenskapen har fastslatt at den grunnleggende forskjellen mellom mennesker og dyr skjedde for rundt en million ar siden i S?r-Afrika. Det var basert pa mutasjonsprosesser som f?rte til det faktum at i omradene knyttet til utviklingen av hjernen i "sonen for akselerert menneskelig utvikling", ble proteinpakningen til DNA omorganisert. Disse omradene av hjernen til eldgamle menneskelige forfedre var tilfeldigvis ved siden av forsterkere – forsterkere av genaktivitet, som ble et vendepunkt i historien til gamle mennesker. Men denne ulykken var ogsa en n?dvendighet som oppsto, etter all sannsynlighet, med endringen av mat som ble brukt av gamle forfedre, det var bruken av mat tilberedt pa brann som fungerte som denne drivkraften.

Afrika er stedet der de f?rste hominidene dukket opp – antropoide skapninger. Til na har vitenskapen gatt ut fra det faktum at det var tre migrasjonsb?lger fra Afrika til det eurasiske rommet: for 2 millioner ar siden var det Homo erectus, for en halv million ar siden – forfedrene til neandertaleren, og for 50 tusen ar siden – vare forfedre, Homo sapiens. Det er na mulig a legge til dem, i hvert fall etter analysen av arvemateriale, en fjerde b?lge. Det var mest sannsynlig Denisov-mannen (Homo altaensis). I lang tid var det ingen konsensus blant forskere om n?yaktig hvor pa kontinentet en person dukket opp, verken i Awash nasjonalpark i Etiopia, eller i Olduvai Gorge i Tanzania, eller i S?r-Afrika. Det har blitt fremsatt teorier om at de gamle forfedrene til mennesker ikke dukket opp pa ett bestemt punkt i Afrika, men oppstod i dets forskjellige deler. Na har forskere identifisert stedet for menneskelig dannelse – S?r-Afrika.

I prosessen med menneskelig utvikling ble en viktig rolle spilt av det faktum at menneskelige forfedre spiste bade plante- og dyremat, dette er perioden i den tidlige paleolittiske. En slik variasjon av mat hadde en enorm innvirkning pa utviklingen av hele organismen til menneskelige forfedre og spesielt hjernen. Fiske, som utviklet seg fra slutten av paleolitikum, brakte ogsa ny mat til det gamle mennesket, som inneholdt stoffer som var viktige for hans utvikling. Men det viktigste var at den gamle mannen mestret ilden og begynte a lage mat pa den: stek og bake kj?tt, fisk, planter. Dette ble utf?rt pa kull, i varm aske, pa varme steiner, i groper dekket med steiner. Disse eldgamle formene for matlaging ble bevart i lang tid blant noen folkeslag i Australia og Oseania. Dyr, ogsa de h?yere, er redde for ild og unngar pa alle mulige mater a m?te den. Derfor kan stekt og kokt mat bare spises av og til som f?lge av s?ppel eller ved a stjele mat fra en person.

Det er kjent at et langt opphold av en person eller et dyr pa en diett endrer den sekretoriske reaksjonen til kjertlene til matstimuli, noe som skyldes en endring i matsenterets funksjonelle tilstand. Naeringssenteret er dannelsen av sentralnervesystemet til mennesker og h?yerestaende dyr som regulerer inntaket av naeringsstoffer i kroppen og deres prosessering i ford?yelseskanalen. Konseptet med et matsenter ble introdusert av I.P. Pavlov pa grunnlag av sin teori om betingede reflekser. Arbeidet til matsenteret, pa grunn av kroppens metthetsgrad og matirriterende stoffer, far kroppen til a bevege seg etter mat, spise og skille ut ford?yelsessaft. I likhet med respirasjonssenteret er aktiviteten til matsenteret periodisk og regulert av endringer i blodets kjemiske sammensetning, stimuli forbundet med matinntak og midler som virker pa interoreseptorene i ford?yelseskanalen, som igjen pavirker hjernen. Det sakalte "sultne blodet", det vil si blodet til en person eller et dyr noen timer etter a ha spist, stimulerer aktiviteten til matsenteret, og "godt matet blod", tvert imot, forsinker denne aktiviteten. Matsenteret bestar av separate grupper av celler lokalisert i ulike deler av sentralnervesystemet, inkludert hjernebarken. Matsenteret er hovedsakelig representert ved a oppfatte nerveceller, det er under pavirkning av andre nervesentre og pavirker selv deres aktivitet. Endringen i matgrunnlaget til gamle forfedre f?rte gradvis til endringer i ford?yelses-, nerve- og immunsystemet og fungerte som en drivkraft for dannelsen av II-signalsystemet.